Etterhvert som virkeligheten blir mer forferdelig, begynner vi å tvile på fantasiens verdi. Siden starten på Israels krig mot Gaza har verden vært vitne til flere grusomheter enn noen kan tåle.

I over 200 dager har palestinere i Gaza opplevd all slags lidelse. Nesten 33.000 av Gazas innbyggere er drept. Mer enn 60 % av bygninger er ødelagt. 1,5 millioner innbyggerne ble tvunget til å evakuere hjemmene sine og overnatte i telt, på gatene eller hvor enn de kunne finne ly.
Siden sykehus også har blitt sprengt av okkupasjonsmakten, har folk brukt dager og uker på å prøve å gjenkjenne og gi kropper verdig behandling.
De heldige i Gaza er de som fant noen til å begrave dem etter sin død. Mange kropper i stadier av forråtnelse, i gatene og under ruinene av hjem som ble til et inferno mens de sov og drømte om en bedre morgendag.
Gaza var et åpent fengsel, nå er det blitt en massegrav.

Det som skjer i Gaza er utfordrende for palestinere som jobber i den kulturelle sektoren. Vår sosiale og kulturelle arv, historien til vår vakre by, blir systematisk og målrettet utslettet ved ødeleggelsen av kultursentre, utdanningsinstitusjoner og arkeologiske steder.
Denne krigen mot kultur truer vår grafiske og skrevne historie, og folkeregister, og har allerede myrdet intellektuelle og drepte kunstnere, sakte, ved å nekte dem behandling.
Grusomhetene i dette scenarioet mot forfattere, kunstnere og filmskapere, spesielt de som kjente Gaza før ødeleggelsen, har som mål å ta fra dem retten til å fortelle sine historier. Og verden bør lytte til deres stemmer.

Ansvaret som faller på palestinske intellektuelle generelt, og spesielt de i Gaza, er mer alvorlig enn noen gang før. For det første må vi heve nivået på vår diskurs i vår fortelling. For det andre må vi hjelpe andre til å snakke med oss, ikke for oss.
Det tildelte arbeidsrommet for den palestinske kunstneren er ikke lenger akseptabelt, det har snarere blitt veldig trangt. Det som skjer i Gaza krever at vi alle viser mer mot til å nekte å jobbe innenfor forhåndsbestemte rammer.

Vi har allerede mistet alt.

I dette programmet presenterer vi filmer med kjærlighet til Gaza, en by som okkupasjonen ikke ga muligheten til å snakke tilstrekkelig om før den utslettet. Vår private og felles historie er truet av kulturmord.
Alle fem filmene ble laget i ulike perioder av Palestinas filmhistorie. I programmets visningsrekkefølge tas vi med på en kort reise inn og ut av Gaza, og dets mangfold er med på å skape en solid debatt rundt Palestinske spørsmål av i dag.

Filmutvalget og paneldiskusjonen er utarbeidet og redigert av Gaza Film Unit, et kollektiv av forskere, kunstnere og filmskapere fra Gaza, som har som mål å beskytte den palestinske historiefortellingen, dokumentere folkemordet og bygge et arkiv.

Gaza Film Unit / Palestine Film Institute