Da pandemien hadde vart i månedsvis, og den sosiale uroen som fulgte etter drapet på George Floyd hadde vart i dagesvis, hadde jeg et møte med en svarttrost. I likhet med de fleste morgener siden nedstengningen gikk jeg ut for å ta en kopp kaffe. Min vanlige ro ble avbrutt av kraksing fra en svarttrost i et tre. Hun var panisk og nådeløs – «Hva skjer, søster?» I den kontakten mellom fugl og menneske gjentok svarttrosten følelsene av fortvilelse, håpløshet og frustrasjon som hadde tynget meg… tynget oss de siste ukene.