En poetisk skildring av forholdet mellom to bestevenninner, og den smertefulle opplevelsen det er å bryte opp et vennskap. Vi hører Sofias indre stemme, full av skyldfølelse og forvirring, reflektere over konflikten som har kommet mellom henne og Isabel. Gradvis husker hun de gode delene av vennskapet, noe som leder til et nytt perspektiv; tilgivelse.