Årets forhåndsjury for norsk dokumentar

08.03.2016

Kortfilmfestivalen viser årets beste norske dokumentarer, vurdert av en sirlig utvalgt komite. Bli kjent med dem her:

Norskdokumentar

August Baugstø Hanssen

Augustbh
August B. Hanssen

Dokumentarregissør fra Grimstad. Arbeider til daglig i Indie Film i Oslo. Har laget filmene Pushwagner (2012) og Club 7 (2013) sammen med Even G. Benestad. Har også regissert Idas Dagbok (2014) som deltok i konkurranseprogrammene på bl. a. IDFA, BIFF og Kortfilmfestivalen.

Hva er ditt forhold til Kortfilmfestivalen?

Siden jeg er oppvokst i Grimstad har jeg et spesielt forhold til Kortfilmfestivalen. Jeg husker godt da festivalen kom til Grimstad på slutten av 80-tallet, og byen for en kort uke ble beleiret av svartkledde filmentusiaster. Jeg jobbet faktisk som frivillig på Kortfilmfestivalen på 1990-tallet og så på festivalen som en fantastisk mulighet til å få sett mye bra (og rart) som jeg ikke kjente fra før. Senere, som deltager på festivalen, opplever jeg festivalen er samlende og god. Ved siden av sterke nasjonale og internasjonale programmer er festivalen er en fin sosial arena. Festivalen har heldigvis fremdeles spennende (og rare) sideprogrammer.

-

Hva kjennetegner en god dokumentar? Nevn gjerne favoritter.

Det som kjennetegner en god dokumentar for meg er enkelt og greit at den fungerer på egne premisser. Som sjanger har dokumentaren ekstremt mange muligheter og jeg trekkes nok personlig mot filmer som våger å utforske disse mulighetene. Jeg liker filmer som overrasker, har en tydelig signatur og som er preget av fortellerglede.
Jeg liker godt mange av filmene til Werner Herzog og noen av filmene til Errol Morris. Ellers husker jeg at jeg ble ekstremt glad i kanadiske Guy Maddins My Winnipeg da jeg så den for noen år siden. Jeg hadde store forventninger til Patience (after Sebald), men liker tanken på filmen bedre enn filmen det ble.

Hvordan ser du på juryarbeidet? Hvordan blir det å se de påmeldte dokumentarene?

Jeg kan være en ganske dårlig festivaldeltager – spesielt hvis jeg har film i programmet selv. Da har jeg gjerne forpliktelser som gjør at jeg får sett mindre film enn jeg skulle ønske. Derfor ser jeg på juryarbeidet som en unik mulighet til å få sett et bredt utvalg av hva som beveger seg i norsk dokumentar akkurat nå og gleder meg til å se de innsendte bidragene.

-

-

Torunn Nyen

Tnyen jp
Torunn Nyen

Frilans filmarbeider i den norske film og tv-bransjen siden 1971. Var en periode ansatt i NRK TV. Siden 1994 fast ansatt i Kortfilmfestivalen – nå i 50 % stilling.
Studerte filmvitenskap på Universitetet i Stockholm, men har lært mest av utallige festivalbesøk i Europa de siste 40 åra.

Hva er ditt forhold til Kortfilmfestivalen?

Har hvert år siden 1980 vært med å arrangere Kortfilmfestivalen, enten som frivillig eller ansatt, og jeg var en av stifterne i 1986. Kortfilmfestivalen har vært stedet der jeg med venner og kolleger har hatt noen av mine fineste filmopplevelser. Der har jeg lært å forstå norsk filmbransje og møtt fagfolk og filmskapere fra resten av verden.

Hva kjennetegner en god dokumentar?

At den engasjerer og gir ny innsikt, og at den tar i bruk filmatiske virkemidler på en god måte, uten at det blir maniert. Men for meg er innholdet alltid viktigst, og talking heads kan noen ganger være bedre enn alle andre alternativer.
De to første titlene som falt ned i hodet mitt var Nobody’s Business av Alan Berliner og Buena Vista Social Club av Wim Wenders. Men Pirjo Honkasalo er den filmskaper i Norden jeg respekterer og beundrer mest, bl.a. Three Rooms for Melancholia. Og Leonard Retel Helmrichs trilogi, med Shape of the Moon og Position among the Stars, der han rendyrker sin Singel Shot Cinema-teknikken, er uten tvil noe av det beste jeg har sett på kinolerretet.

Hvordan ser du på juryarbeidet? Hvordan blir det å se de påmeldte dokumentarene?

Det er et fantastisk privilegium å få være en av de første til å se de nye norske dokumentarfilmene av året. Jeg prøver å stille meg så åpen som mulig, la meg begeistre og overraske, og jeg vil jo alltid se filmene i en filmhistorisk og politisk sammenheng.

Karen Winther
Karenw
Karen Winther

Regissør , master i dokumentarfilmregi fra National Film and Television School i England, har også studert tvregi på Høyskolen i Lillehammer. Lidenskapelig opptatt av dokumentarfilm. Jobber for tiden med produksjonsselskapet Sant og Usant. Det beste jeg vet er å dra på dokumentarfilmfestival, for eksempel IDFA og Eurodok i Oslo, og se masse film.

Hva er ditt forhold til Kortfilmfestivalen?
Min første filmfestivalopplevelse var studietur til Kortfilmfestivalen i Grimstad sammen med folk fra klassen på Lillehammer.
Husker det som et morsomt og solfylt møte med filmbransjen og at jeg fikk øynene opp for kortfilm.

Hva kjennetegner en god dokumentar?

De beste filmene er de jeg ikke klarer å glemme, filmer som får meg til å se verden på en ny måte, får meg til å reflektere og får hjertet til å slå fortere.
Tomorrow av Andrey Gryazev er en film jeg skulle ønske flere fikk sjansen til å se. Filmen handler om det russiske kunstnerkollektivet Voina og starter med en observerende scene hvor to av hovedkarakterene stjeler i butikken. Darwin´s Nightmare av Hubert Sauper, In the Dark av Sergei Dvortsevoy, Sans Soleil av Chris Marker og Dom Kallar oss Mods av Stefan Jarl er filmer jeg ser igjen og igjen.

Hvordan ser du på juryarbeidet? Hvordan blir det å se de påmeldte dokumentarene?

Interessant å få et innblikk i hva norske dokumentarister velger å lage film om akkurat nå.
Liker den troll-i-eske følelsen av å trykke play, åpen til sinns, uten å ane hva som venter meg, også er det lærerikt og gøy å diskutere film med de andre i forhåndsjuryen.

Motta vårt nyhetsbrev!

Din personlige informasjon vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsbrev. Du kan når som helst melde deg av ved å klikke på en link i eposten.