Da er vårt arbeid kommet til veis ende. Vårt mandat har vært å se etter kvalitet, originalitet, nyskapning, kommunikasjonsevne, mangfold, og bredde. Vi har tatt høyde for ulike uttrykksformer i tematikk og genre, og vi har tatt hensyn til debuterende, samtidig som vi har ivaretatt kontinuiteten til etablerte filmskapere.

Årets program med sine 42 filmer er et bevis på at mangfold kan være en del av kvalitetsbegrepet. At det ene ikke utelukker det andre. At det er mulig å kuratere et program som holder et høyt nivå, og samtidig viser bredde i både representasjon, tematikk, form og innhold. At det er mulig å ha god representasjon av både majoritet og minoritet uten at dette skal gå på bekostning av kvalitet eller publikumsinteresse. Et økende antall av de påmeldte filmene er laget av og med etniske minoriteter i normaliserende hovedroller. Vi har også sett at mange nye filmskapere jobber med nye skuespillere foran kamera, og i samarbeid viser de stor energi, skaperglede og talent. Programmet viser at god film lages over hele Norge, og at man i tillegg til denne geografiske spredningen har en stor spredning i tematikk og form. Av regissørene er det nesten en jevn fordeling av kvinner og menn, noe som viser at bevisstgjøring og grep har skapt en bedre kjønnsbalanse i norsk kortfilm.

Post-Me Too ser vi nå en frisk frittalenhet om kjønnsroller og kjønn, og vi har fått en generasjon med unge filmskapere som med humor, sinne og humør ikke snakker rundt grøten, men tørr å si ting rett ut, ofte med et spennende og lekent filmspråk. Denne tendensen står tydeligst ut blant årets påmeldte kortfilmer og er representert ved flere filmer i programmet. Forøvrig har vi sett mange fine barnefilmer med høyt nivå, både morsomme og såre, en tendens vi håper vil føre til flere originale langfilmer for barn og unge. Et annet tema vi har sett mange varianter av, er relasjonen mellom foreldre og barn og unge parforhold. Det var også flere filmer som foregikk ute i naturen, og tok for seg skogsturer som ikke gikk slik man håpet. 

Vi var halvveis i prosessen da alvoret rundt coronaepidemien virkelig slo inn. Å ikke ha mulighet til å møtes ansikt til ansikt, men heller å måtte sitte på hver vår kant og se over 200 filmer alene, uten en fysisk tilstedeværelse samt den viscerale og taktile kontakten kinorommet gir oss, har vært en langt fra ideell situasjon. I denne prosessen har det vært sårende klart at ingen teknologisk løsning eller nyvinning noensinne vil kunne erstatte eller konkurrere med menneskelig kontakt, og muligheten til å oppleve og kommunisere sammen.

Dere som i år er kortfilmfestivalens publikum vil også måtte se filmene hjemme, hver for dere, som oss. I vår prossess har vi allikevel opplevd at filmenes kraft til å fascinere, engasjere og frustrere har brakt oss sammen i livlig diskusjon på tross av fysisk avstand, mangel på et stort lerret og en fysisk samlingsplass. Vi håper det samme vil gjelde for dere, og at samtalene om film generelt – og årets norske kortfilmer spesielt – vil fortsette fremover i de kanaler vi har, inntil vi møtes igjen. 

Vi håper dere vil finne glede og mening og inspirasjon i møte med kortfilmene i årets program. At filmene vil åpne opp horisonten for hva som er mulig, og for hva som finnes av virkeligheter og historier i det mangfoldig Norge.

 

Jannicke Systad Jacobsen
Truls Krane Meby
Ali Parandian

Jannicke Systad Jacobsen

Jannicke Systad Jacobsen er en regissør og manusforfatter utdannet fra Praha, London og Oslo. Hun har laget flere kortfilmer og dokumentarer, bl.a. Kampen mot paranoia (2003) og den Gullrutenominerte Sandmann – historien om en sosialistisk supermann (2005). Jannicke spillefilmdebuterte med Få meg på, for faen i 2011, som vant pris for beste manus på Tribeca Film Festival. Hennes andre spillefilm Hjelperytteren hadde premiere i 2019.

Ali Parandian

Ali Parandian er en norsk-iransk filmskaper, født i Teheran og oppvokst i Norge. Han studerte ved Den norske filmskolen i perioden 2007 – 2010. Hans fiksjonsfilm-debut No Man is an Island (2017) vant Amanda for Beste kortfilm i 2018. Han klipper for øyeblikket sin langfilmdebut, og en ny kortfilm på sitt eget selskap Anicca Pictures, og utvikler sin andre spillefilm med Oslo Pictures.

Truls Krane Meby

Truls Krane Meby er en selvlært filmskaper basert i Berlin og Lofoten. Han har blant annet laget de prisvinnende kortfilmene Grep, God Maskingeværlyd, Verdensvede Kropper og Mobil. For øyeblikket ferdigstiller han sin første spillefilm.

Samarbeidspartnere

Institut francais de Norvege

Den norske ambassade i USA

Den norske ambassade i Storbritannia

Den spanske ambassaden i Oslo

Den Irske ambassaden i Oslo

Den portugisiske ambassade i Lisboa

Den tyske ambassade i Oslo