Spesialprogram 2017 / Hva er AI?

Fredag 16.juni, kl 15:00, Pan

Hva er AI?

Sp. hva er ai. bilde. klar

Som du kanskje har lagt merke til, søker du noe på nettet dukker det umiddelbart opp tilbud om tilsvarende produkter eller innhold. Hvordan skjer dette? Når nyheter settes sammen, hvordan blir de valgt ut? I økende grad styres vi av de digitale sporene vi etterlater oss. De settes sammen og danner en personlig profil som kanskje ikke er deg i det hele tatt. Eller kanskje profilen stadig blir mer som deg, enten du vil det eller ikke, fordi du gradvis endres under påvirkningen?
Men hva er egentlig kunstig intelligens, eller AI? Ganske enkelt kan man si at AI er resultatet av datainnsamling og bearbeiding av et materiale i et slikt omfang at ingen menneskehjerne er i stand til å håndtere mengden kvalita¬tivt. Når vi lar oss veilede av slik informasjon, er vi da herrer eller ofre av det vi selv har skapt?

Verden står midt i en eksplosiv eksperimentell fase når det gjelder AI. Mest drastisk er kanskje Elon Musks Neurolink-prosjekt. Han ser for seg implantater i den menneskelige hjerne som muliggjør å forene software med vår tankevirksomhet. Mulighetene synes uendelige og resul¬tatene er uforutsigbare. Kortfilmfestivalen åpner for debatt om hvilke muligheter en slik ny teknologi gir, ikke minst for filmen. Kan AI skape et åndsverk, et fullverdig uttrykk for det å være menneske? Kan noe i det hele tatt kalles kunst hvis det er AI-skapt?

Utviklingen innebærer uansett endringer i samfunnet som vi ikke kjenner konsekvensene av. Allerede i dag lar vi oss umerkelig styres og overvåkes av sosiale medier, apper og andre digitale tjenester vi daglig benytter oss av. Et opplagt eksempel er Facebook der innsamling av data og bruk av algoritmer fører til at mediet kan forutsi hva brukeren vil ha. Endringer lanseres som forbedringer og oppgraderinger, og oppleves også slik av de fleste. Dette skjer gradvis og den gjennomsnittlige brukeren evner ikke å tenke kritisk rundt utviklingen.
Sannheten er at vi mennesker, i et hittil ukjent omfang, blir manipulert og overvåket. Alt vi foretar oss registreres fordi nær sagt alle bruker digitale medier så ofte og mye at lite forblir skjult. Teknologi kan utnyttes, på godt og vondt. Den gir mulighet til å avsløre eller bli avslørt.

Dokumentarfilmen utdyper problemstillinger over lengre tid enn avisartikler eller nyheter på TV, og står som en sterk garantist for fri meningsutveksling og et fritt demokrati. Men kritiske filmskapere kan aldri være sikre på om makten som skal avdekkes har satt inn mottiltak eller ei. Dette er en utfordring når det gjelder sikkerhet rundt produksjonen av dokumentarfilmer, som ofte skapes av små, uavhengige selskaper uvante med å forsvare seg mot cyberangrep og sårbare for overvåkning eller hacking. Kryptering blir derfor stadig viktigere. Det å kunne beskytte sine kilder så vel som sitt materiale blir i fremtiden helt nødvendig. For det må ikke bli slik at alle skal kunne vite alt om alle. Da blir den frie flyten av informasjon på digitale plattformer en trussel mot ytringsfriheten.

Utgangspunktet for årets tema om AI er filmskaper Tonje Hessen Scheis nye dokumentar iHuman, som er under arbeid. Hun vil gi et innblikk i prosessen som ligger bak det å skape film om forholdet mellom menneske og teknologi, ikke minst med henblikk på de etiske problemstillingene dette medfører. Tonje har tidligere arbeidet med et beslektet tema i dokumentaren Drone, som er blitt vist over hele verden og som har skapt mye debatt.
Årets kortfilmfestival ser inn i fremtiden gjennom å utfordre et stort, komplekst tema.

Paneldeltakere

Ai panel

Mathias Müller von Blumencron har vært en pådriver i utviklingen av kvalitets online-journalistikk i Tyskland. Han er for tiden ansvarlig for digitale medier i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Før denne stillingen var han medredaktør for Der Spiegel, og var ansvarlig for den raske utviklingen av Spiegel online til det ledende tyskspråklige nettstedet for nyheter. Mathias var medlem av Global Commission on Internet Governance fra 2014 til 2016, en gruppe ledet av den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt som utviklet politiske anbefalinger for å opprettholde et åpent, sikkert og pålitelig internett.

Eirik Newth er utdannet cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum. Eirik Newth har utgitt 24 bøker, som tilsammen er utkommet på 19 språk. Han har vært spaltist i VG; Aftenposten, =Oslo og Mandag morgen. Etter 2000 har stadig mer av Newths tid gått med til å tenke på og arbeide med fremtiden som tema. Han foreleser og skriver om fremtidens utfordringer og muligheter for et bredt publikum. For øyeblikket deler han hus med to roboter, syns i bunn og grunn at det er én for lite, og drømmer om et dronefly.

Tonje Hessen Schei er en prisvinnende norsk filmskaper som har arbeidet med uavhengig dokumentarfilm siden 1996. Hun har vunnet en rekke internasjonale priser for sin siste film Drone, som omhandlet bruk av droner i krigføring. Filmene hennes fokuserer ofte på menneske, teknologi og samfunn. Hessen Schei sine filmer er vist i over 100 land.

Morten Goodwin har en PhD innen kunstig intelligens og er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er en aktiv forsker med mer enn 50 fagfellevurderte artikler på området, og underviser til daglig om kunstig intelligens for bachelor-, master-og PhD-studenter. Han innehar vervet som nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research. Morten er også en aktiv populærvitenskapelig formidler, og har fokus på de enorme fremskritt som skjer både i forskningen og den praktiske nytten av kunstig intelligens. Morten har oversikt over forskningsfronten, teknikker i produksjon samt hva kunstig intelligens forventes å bidra med i fremtiden.