Short Film For Children

Kortfilmer for barn

Mange slags superhelter
De nye norske kortfilmene i dette programmet reflekterer
mange slags fantastiske univers. Qvisten Animations nyeste
film, Indianergutten Tatanka (regi Olav Asland) er basert på
kunnskap om amerikanske urfolk og deres myter. Filmen har
et eget spirituelt univers og fikk sin tittel etter at den ekte
Tatanka tilfeldigvis en dag dukket opp i Qvistens animasjonsstudio!
Dermed fikk denne lille filmfortellingen en ny
vending og ny energi, noe som gjør at alt som sees og sies i
filmen er korrekt – ut i fra amerikanske urfolks kultur og verdenssyn.
Filmens uttrykk minner oss om klassisk tegnefilm,
et uttrykk som kler denne fortellingen spesielt godt.

En superhelt sover ikke
En annen liten superhelt er Bent. Den talentfulle regissøren
Jim Hansen har i Superhelter har ikke leggetid skildret en
liten gutt som opplever sitt livs verste dag. Det flotte med
Jim Hansens film er ikke nødvendigvis den store tragedien
som ligger som en underliggende uro i historien, men den
usedvanlig vakre og tidvis veldig humoristiske skildringen av
den lekende, lille gutten som vi innser kommer til å overleve
den store erkjennelsen av tap som ligger foran ham.
Pappa av papp holder lengst?
I Min pappa av papp møter vi Glenn, en annen liten gutt som
gjerne vil ha en supermann til far. Det har han jo på et vis,
men dessverre er den pappaen litt dårlig til å stå i mål. Da
mamma introduserer Glenn for sin nye kjæreste, blir Glenn
veldig på vakt.

Regissør Siri Rutlien har laget en humoristisk film om et
tema som syntes å være gjennomgående i mange kulturuttrykk
rettet mot barn i vår tid, nemlig fraværet av far eller
mor. Det som er fint med budskapet i Min pappa av papp er
at selv om de biologiske foreldrene svikter, finnes det andre
gode voksenpersoner som kan og vil hjelpe til og ta ansvar
for barna.

Langs E18 – forbudt for barn?
En annen type heltinne treffer vi i Bjørn Abelsons film E18
en skildring av en liten familie i krise. Dette er en mørk, stille
og poetisk film om en enslig mor og hennes to døtre, som
haiker langs E18 i håp om å finne et nytt hjem til seg selv
og barna. Hva som har ført dem på veien og hvorfor en mor
vil utsette sine barn for et slikt rotløst liv, er det opp til oss
som ser filmen å finne et svar på. Hvorfor kaller jeg filmens
hovedperson for en heltinne? Jo, fordi hun viser sterk vilje
til å ville være et barn selv i en kriserammet situasjon – hun
løfter blikket når det stormer som verst og holder fast ved
håpet om at det finnes en annen og bedre virkelighet der
ute.

Noen vil kanskje stille spørsmål om dette virkelig er en
film for barn – kanskje er det heller en film om barn? Min
erfaring er at barn som tilskuere ofte er svært flinke til å leve
seg inn i andre barns virkeligheter. Filmer kan gi barn ny
innsikt og forsterke deres følelse av empati. Jeg tror at E18
er en film som vil fungere på denne måten. Den er dessuten
den første filmen som er helstøttet av Sørnorsk filmsenter
og dermed også en glede å ha med i vårt program.
En småslem julehilsen

Det er lenge igjen til jul, men animasjonsfilmen Julenilssen
føles helt naturlig å vise for sommerglade barn i Grimstad.
Helten her en vel kanskje mer en slags antihelt, der han
småsur tusler seg igjennom julepyntede gater med litt
slitne nisser som står og vinker i forretningsvinduene. Ved
en tilfeldighet får Nilssen høre fortellingen om julenissens
ankomst her i verden, og vi får bli med på reisen han dras
med på. Nilssens heltemodige innsats for, eller imot julenissen,
kan vi beskue i filmens slutt – som jeg ikke vil røpe
her. Julenilssen er flott animert av Robin Jensen og Mads
Grorud, to unge animatører som har lagt stor flid i utforming
av figurer og nøyaktig scenografi.

Elleville univers
I Elleville Elfrid møter vi superheltinnen Elfrid. Elfrid er jenta
vi alle har savnet i norsk barnefilm i lang tid. Hun har enorm
appetitt på livet og måten hun går løse på saker og ting, får
som regel en overraskende vri. Men det stopper ikke Elfrid i
å nå målene sine! En skikkelig humørpille av en film laget av
Tom Petter Hansen, en selvlært og ung animatør.
For riktig å følge med på våre gale helter har vi inkludert
en ny skildring fra Mars; Pimpin’ Planet Mars. I fjorårets
barnefilmprogram viste vi Nye bilder fra Mars (New pictures
from Mars) og her kommer oppfølgeren! Regissørbrødrene,
Erik og Rune Eriksson, tar oss med på en ny tur til planeten
Mars, der vi igjen treffer de konspiratoriske grønne beboerne,
i gang med å gjøre masse ugagn.

Epilog
Det er få røde tråder i årets norske barnefilmprogram og
det var heller ikke så mange gode barnekortfilmer som var
kvalifisert til å komme igjennom nåløyet mitt i år. Reflekterer
den lave produksjonen av profesjonelle barnekortfilmer en
endring mot de større og mer høythengende og prestisjefulle
spillefilmoppdragene? Er kortfilmregissørene lei av å
pusle med barnefilm?

Jeg er litt urolig på barnekortfilmens vegne, men setter
mitt håp til at det vil komme bedre tider etter 2010. At det i
framtiden fremdeles vil være stas å lage gode kortfilmer for
barn, og at rammevilkårene fortsatt er med på å stimulere
til dette.

Ingrid Dokka
Rådgiver, Norsk filminstitutt